Hva er enneagrammet?

Enneagrammet er en modell som beskriver ni forskjellige personlighetstyper og hvordan disse er både forskjellige fra hverandre og har likhetstrekk. Modellen beskriver de ni typene sine reaksjonsmønstre og ubevisste motiver og verdier som ligger bak vår adferd, og det som driver oss i hverdagen.

Enneagrammet hjelper oss å få øye på ubevisste sider av oss selv, og hvordan andre oppfatter oss, som vi kanskje selv ikke er klar over.

Modellen beskriver hvordan hver type prøver å finne tilfredshet, trygghet, velvære og indre ro ved å gjenta et bestemt mønster for å oppnå dette. Når dette mønsteret overdrives, gir det oss den motsatte effekten -- det spenner ben for oss, og skaper ubalanse i våre tanker, følelser og handlinger. Dette setter oss i en uønsket tilstand, tapper oss for energi, gjør oss låst i reaksjonsmønstre, og vi skaper ofte konflikter i våres omgivelser fordi andre oppfatter oss som ensidige og ufleksible.

Innsikt i din enneagramtype gir deg...

• Større innsikt i din egen og andres tanker, følelser og adferd.
• Kunnskap om dine ubevisste verdier.
• Bevissthet til å fange opp dine egne og andres stressignaler og innsikt i hvordan du kan komme ut av dem.
• Verktøy til å håndtere nære relasjoner og personlig vekst.
• Kunnskap om dine mønstre som begrenser livet ditt og konkrete råd og verktøy om hvordan du skal komme ut av disse (ubevisste) mønstrene.
• Økt selvverd og selvtillit fordi du får økt forståelse av deg selv og dine verdier.
• Bedret kommunikasjon med andre mennesker.
• Mer energi, kraft og glede i livet fordi vi får kjennskap til hva som motiverer og demotiverer oss.
• Økt forståelse for hvordan andre mennesker tenker og handler annerledes enn deg. Dette kan bidra til mindre konflikter i både arbeidsliv og privatliv.
• Økt kunnskap om dine styrker, talenter, ressurser og svakheter.

Mønstre vi gjentar ubevisst

Enneagrammet beskriver ni forskjellige mønstre vi mennesker gjentar ubevisst for å oppnå tilfredshet, trygghet, velvære og indre ro. Når dette mønsteret overdrives, skaper det ubalanse i våre liv, og vi kommer ofte i konflikt både med oss selv og andre mennesker.

For eksempel vil type 1 (perfeksjonisten) ha en tendens til å fordømme andre og seg selv for å rette på alt som ikke er riktig etter sin streben etter perfeksjonisme, og de kan av andre oppfattes som bedrevitende.
Type 3 (utretteren) jakter på suksess og vil gjerne bli beundret for deres image, og har en tendens til å tilpasse personligheten sin etter hvem de er sammen med, for å gjøre og mene det de tror sikrer mest anerkjennelse og beundring. Type 4 (romantikeren) har en tendens til å tro at det alltid er noe som mangler, og at «gresset er grønnere på andre siden», som for eksempel kan føre til at en firer sin partner føler seg utilstrekkelig.

Enneagrammet beskriver hvordan disse mønstrene for hver enkelt type hindrer oss i å oppnå den indre lykken og roen vi alle søker. I disse mønstrene ligger mange av våres forsvarsmekanismer som styrer adferden og tankene våres i stor grad.

Desto mer vi styres av frykt, desto tydeligere blir mønsteret våres for andre, mens vi selv tror at denne ofte ubevisste adferd vil gjenvinne indre tilfredshet. I virkeligheten gjør det det motsatte.

Det er viktig å huske på at ingen typer og mønstre er bedre eller dårligere enn andre. Noen typer opplever vi ofte bedre kjemi med enn andre, på grunn av flere fellestrekk og felles verdier som sammenfaller med vår egen type.

Enneagrammodellen gir forbausende presis informasjon om den enkelte types personlighet. Allikevel vil det alltid være sider av oss alle som er helt individuelle og vi vil dermed aldri kunne kartlegge en annen persons psyke med 100% nøyaktighet. Som mennesker er vi sammensatt av mange faktorer. Oppvekstspåvirkninger, erfaringer, opplevelser, foreldres typekarakteristika, vil også forme oss til den vi er.

Enneagrammets historie

Ordet «enneagram» er gresk. «Ennea» betyr ni (9), og «gram» betyr linje eller modell. Linjen er formet i en sirkel med ni punkter -- ett for hver personlighetstype. Modellen er mange hundre år gammel. Nøyaktig hvor den kommer fra og hvor gammel den er er uklar, men den stammer trolig fra Sentral-Asia.
Armeneren George I. Gurdjieff anses som den første som anvendte enneagrammet til undervisning i personlig utvikling i Vesten. Han grunnla Institutt for Menneskers Harmoniske Utvikling i Frankrike, hvor han hjalp mennesker med å bevisstgjøre sine mønstre.

Enneagrammet, slik vi kjenner det i dag, ble utviklet på 70-tallet av bolivianeren Oscar Ichazo. Både Gurdjieff og Ichazo hadde en filosofisk inngangsvinkel til enneagrammet. Psykiateren Claudio Naranjo videreutviklet enneagrammet på 70-tallet, og var den første som undersøkte enneagrammet vitenskapelig.

I løpet av de siste tiårene er enneagrammodellen ytterligere utviklet av blant annet Helen Palmer, Don Riso og Russ Hudson, som har integrert enneagrammet med moderne psykologiske ideer.